Karin Sveen

Mona Ringvej - Aftenbladet - 2011

En glemt nordmann hentes frem fra skyggene.

Karin Sveen er en forfatter som beveger seg ubesværet igjennom de litterære sjangrene, sakprosa og skjønnlitteratur. I Mannen i Montgomery Street trekkes de ulike litterære trådene sammen i et nennsomt tegnet portrett der både reisen og tiden skaper bevegelse og undring. Ikke så rart. Det handler jo om en emigrant, Peder Sather, yngstesønn fra en gård i Odalen som brått befinner seg som eneste passasjer på et fraktskip til Amerika, for aldri å vende tilbake.

Hvorfor så brått? Karin Sveen er en mester i å balansere uvisshet, knappe informasjoner i kildene og fremdrift i fortellingen. Selve jakten på informasjon, dens vei til Sveens besittelse og hennes bruk av dem er en egen spenningskomponent i beretningen. Der kildene tier, kan tidens koloritt hjelpe til med å danne bakgrunn for hovedaktørens handlinger.

Jakten starter imidlertid med en oppsiktsvekkende blanding av stoffet og forsvinning. lnngangsporten til Berkeley universitet, ett av de beste i verden, består av en Sather gate, og ikke nok med det. Lenger inne på området finner man det kjente landemerket The Sather Tower, som rager så høyt at man kan navigere etter det fra Golden Gate-sundet. Hvorfor slike monumenter etter en emigrant fra Odalen? Og hvorfor så ukjent, både i USA og Norge?

Litterær innsirkling.
Sveen bretter historien omstendelig ut, og til tross for at de innledende runder synes å bestå hovedsakelig av blindgater, blir dette en tett fortalt historie, et portrett av en klassereise, av tidens særegenheter; gullrushet i California, de lange reisene fra øst til vest i Amerika, på havet, rundt Kapp Hom, og hele veien rundt til gullet i vest.

Her starter Peder Sather den bankvirksomheten som skal gjøre ham til en velbeslått kapitalist, en velgjører og en av grunnleggerne av universitetet i Berkeley. Sveens teknikk, der hovedpersonen sirkles inn av omstendighetene, faktaopplysningene, samtidige hendelser og andres beskrivelser føyer seg rett inn i litterære trender både innenfor fiksjon og prosa. Her møtes de to i effektfull forening.

Omdreiningspunkt.
Det er en rik fortelling som kommer ut av dette. Forholdene i Norge som ga opphavet til emigrasjonen, imigrantenes kultur i den nye verden, for ikke å snakke om det Amerika som fant sine veier på midten av 1800-tallet, alt blir beskrevet med Peder Sather som omdreiningspunkt.

Underveis i fortellingen blir reisene rundt Kapp Horn erstattet av sjøreiser gjennom Panamakanalen, for til sist å bli avløst av den nye togforbindelsen over kontinentet. En hel liten fortelling i seg selv. Og hovedpersonen?

Også han trer frem, som et individ, med en karakter, uten at den besnærende distansen som ligger i hans forsvinningsnummer går tapt. Det er strålende utført.