Karin Sveen

Geir Vestad - Hamar Arbeiderblad

Karin Sveen har utviklet sin egen form for essaykunst, og hun behersker den til det perfekte.

12 år er gått siden Karin Sveen utga sin siste roman. Siden den gangen har hun, i tillegg til to diktsamlinger, utgitt tre essaybøker. Og innen denne formen har hun for alvor utviklet sitt mesterskap. Det startet med Den kultiverte lidelse. En bok om kropp i samfunn i 1997. I 2000 fulgte det lange og betydelige essayet Klassereise, som la grunnlaget for mye av de senere årenes debatt om klassereise-tematikken her til lands. Og nå foreligger Frokost med fremmede. Ei bok om tilhørighet, som griper rett inn i kjernen av de senere årenes tilhørighetsproblematikk.

Karin Sveen bygger pe den klassiske essayformen. Det er forholdet mellom individ og samfunn hun tar opp gjennom et personlig utgangspunkt, og med en gjennomført personlig tilstedeværelse. Samtidig trekker hun inn et bredt erfaringsgrunnlag fra andre bøker og forfattere. Hun framstår som både engasjert og kunnskapsrik, og med et like sterkt behov for å formidle som for personlig å trenge seg inn og ned i en tematikk. For et Karin Sveen-essay starter aldri med at løypa er lagt. Å bli med inn i hennes essay, er å bli med pe en ferd gjennom atskillige svingninger, før den beveger seg mot nye oppdagelser og erkjennelser.

Essayet har fått noe av en gjenfødelse her til lands de senere årene. Av de nyere essayistene er det knapt noen som opptrer med en innsikt og en evne til e ta opp sentrale temaer som Karin Sveen. Og hun gjør det med samme språklige vidd og eleganse som hun i sin tid markerte seg som en av landets fremste og mest originale romanforfattere. Frokost med fremmede er et nytt høydepunkt i dette forfatterskapet. Det er et høydepunkt i bokhøsten også.

Design Kihl