Karin Sveen

Jan-Erik Østlie - Aktuell - 2006

Karin Sveen skriver i sin siste bok "Frokost med fremmede" blant annet dette: "Uten åpenhet for det tilfeldige, ingen mulighet til fellesskap med det ulike. Et lukket liv er farligere enn et åpent, og et lett møte behøver ikke være lettvint."

Igjen er hun på reise. Ikke som i 2000 da hun skrev boka "Klassereise", men denne gangen har hun reist til junaiten, til Nord-California.

Hennes nye bok, som i sin helhet er skrevet der borte, er en samling på ti essayer og har som forutsetning reisen over dammen, fra Hedemarken og Oslo. Boka handler om hva det vil si å høre til, hva stedet betyr eller hva identitet er.

Sveen skriver: "Både identitet og tilhørighet handler om å kunne være den du er der du er." Klokt tenkt, klokt skrevet.

Hun viser til det interessante substantivet "interesse", som er avledet fra det latinske "inter esse" - som betyr å være del av, eller gå opp i noe. Klokelig nok setter Sveen dette i sammenheng med sitt tema: tilhørighet.

Sveen skriver: "Når jeg er der interessa mi er, om jeg deler den med andre eller ikke, da er stedet blitt et hjemsted, og dermed borte fra tankene."

Hører du hjemme på hjemstedet ditt? Føler du tilhørighet der? Ikke nødvendigvis, svarer Karin Sveen. Og svaret virker nok riktig for svært mange av oss.

Dette er også ei bok som berører dem som ble igjen da vi andre dro fra hjembygda. Boka tar nemlig opp hvordan de hadde og følte det da vi stakk. For tilbake kan ingen reise.

Eller som Bob Dylan sier det: you can always come back, but you can`t come all the way.

Akkurat som Karin Sveens forrige bok inneholder også denne en reflektert og klok tekst. Den har som alle sveen-tekster politiske undertoner, og den er språklig sett en nytelse å lese.