Karin Sveen

Johan O. Jensen - Adresseavisen - 2011

Noen ganger er det nesten utrolig hva en begavet og nysgjerrig forfatter kan skape av levende liv ut fra bare arkivmateriale. Denne boken er et strålende eksempel på det.

I 2000 kom Karin Sveen med det essayet som la grunnlaget for debatten om klassereise her i landet. Nå har hun strukket kjølen til historien om en klassereise på amerikansk.

Historien starter med en uanselig minneplakett på eliteuniversitetet Berkeley over en viss Peder Sather - eller Sæther som han het på norsk. Det viser seg å være en fattiggutt fra Odalen som allerede i 1832 utvandret til USA og ble en av Berkeleys grunnleggere. «How come?», som det heter i daglig tale.

Peder, født i 1810, var sterkt opptatt av utdanning. Selv hadde han ingen, bortsett fra at han i fem år gikk i «i lære» i den relativt nyåpnede Norges Bank i Kongens gate 1 i Trondhjem, et lykkekast for en ung, ambisiøs mann.

I trønderhovedstaden hadde han lagt seg opp litt penger, og i det «norske» Brooklyn i New York åpner Peder et lite vekslingskontor, og dermed er første steget tatt inn blant eliten innenfor finans og kultur i den nye verden. Det hjelper også at han etter hvert blir frimurer og gjennomfører et liv som rettroende baptist. En periode svinger han riktignok innom både kortspill, sigarer og vin, men er snart på «rette sporet» igjen.

Med finansene går det mer rettlinjet oppover. Han får tidlig kontakt med Francis Drexel, grunnleggeren av et av USAs største finanshus, men enda mer avgjørende - sønnen Anthony som i ettertid står som grunnleggeren av Wall Street.

Med helsa går det dårligere. Pederrammes av tuberkulose og er nærmest døden nær. Siste utvei er å emigrere til det tørre og mye varmere klimaet i California. Det viser seg å bekomme ham svært godt, ikke bare helsemessig, men også økonomisk. For finansmannen havner midt opp i gullgravereventyret, og kan en gang sende en månedskvote gull verdt 17 000 dollar opp til New York - en svimlende sum den gangen.

Men Karin Sveen graver også ut fra sin åpenbare facinasjon - og kommer opp med et imponerende og fargerikt materiale som hun utnytter med stødig hånd. Et par ganger er hun kanskje kildemessig litt ute av fokus, men da gjør hun oppmerksom på det.

Odølen blir steinrik og han holder sitt livslange fokus på den utdannelse han selv aldri fikk. Trolig derfor kjøpte han, og ga bort de første hundre målene der Berkeley ble reist.

Men alt er ikke bare fryd og gammen, Flere av hans fem barn rammes av sykdom. Etter tre åri det nyopprettede universitetsstyret trekker han seg for å ta seg av en datter som er blitt alvorlig psykisk syk. Slik svekkes trolig også sporene etter ham som «founding father».

I politiske spørsmål lener han seg ofte mot den nødvendige smidighet. Men på ett punkt vek han ikke en tomme. Det gjaldt de svartes rettigheter og opphevelsen av slaveriet.