Karin Sveen

Klassekampen- 2005

Karin Sveen skriver politisk, personlig og samfunnsengasjert på en i norsk sammenheng helt unik måte. I årets essaysamling «Frokost med fremmede», som er blitt til under et studieopphold i Berkeley, stiller hun sin egen bakgrunn og erfaringer opp mot den mer rastløse livsfølelsen hun møtte i California. Slik gir hun også en god analyse av grunnleggende mentalitetsendringer som er i ferd med forandre våre vestlige samfunn på en dyptgripende måte.

I boka møter hun en ung nordmann som på spørsmålet om hvor han kommer fra, svarer: «fra overalt. Jeg har flyttet så mye. Kan vi egentlig snakke om steder lenger. Og hvem spiller steder noen rolle for i dag?» Denne livsfølelsen var ikke Karin Sveens slik hun kjente den i oppveksten. Der var alt innrettet på at verden skulle vare, at man skulle møte mennesker igjen. Sveen er selv en arbeiderjente fra Hedmark, datter av en ufaglært verkstedarbeider og en sydame, i et hjem uten bøker, bortsett fra praktbibelen det sjelden ble bladd i.

Ekstra morsomt er det å gi denne prisen til Karin Sveen i år fordi vi har hatt debatten om klassereise, blant annet med utgangspunkt i Ronny Ambjørnssons essay «Fornavnet mitt er Ronny» og Lars Ove Seljestads roman «Blind». Men det var Karin Sveen som først lanserte begrepet i en større sammenheng med essaysamlinga «Klassereise» fra 2000. Der skriver hun om sin egen reise fra oppveksten i et arbeidermiljø til livet som universitetsutdannet forfatter. På et møte på bokhandelen Tronsmo i Oslo før jul sa hun at hun aldri egentlig har følt seg hjemme i den litterære verden, i motsetning til i politiske og akademiske miljøer, som hun har opplevd som mer inkluderende. Muligheten til å studere medførte for henne en frihet fra det nødvendige slitet, men den ga også sosiale og kulturelle konsekvenser - som middelklassens usikre tilhørighet og børa av «sviket» mot egen klasse.

Målet, slik hun skildrer sin egen klassereise, var aldri å tjene mer enn foreldrene sine, men hva hun skulle ha lov til å fylle livet med. Eller som hun tidligere har sagt i et intervju med Klassekampen: «Det handler om gleden ved å lese bøker og å lære, og det handler om å kunne delta i de store samtalene i samfunnet». Og vi takker henne for de viktige bidragene hun har gitt til disse samtalene.

Klassekampens neshornjury:
Marte Eielsen, Håkon Kolmannskog, Bjørgulv Braanen