Karin Sveen

Jan Askelund - Stavanger Aftenblad - 2011

Helt siden hun debuterte med den like vâre som jordnære diktsamlingen «Vinterhagen», har Karin Sveen (1948, debut 1975) vært en av våre fineste og klokeste forfattere. Hun behersker alle de skjønnlitterære hoved- og blandingssjangrene dikt, roman og novelle, essay. De av bøkene hennes som har etiketten essay, er like vektige i sak som de er fornemme eksempler på essayistisk skrivekunst, f.eks. «Klassereise. Et livshistorisk essay» fra 2000.

Vinterens bok er nok et eksempel, like meget en nøktern historikers biografi som en skapende skjønnlitterær forfatters historie om en mann og hans tid, eller som undertittelen til «Mannen i Montgomery Street» heter: et «Portrett av en norsk emigrant.» Den føyer seg vakkert inn i rekken av bøker jeg leser som landemerker og milesteiner i forfatteren Karin Sveens livslange (ut) dannelsesreise.

Kildene er magre, og hun har lite å gå på når hun vil finne ut hvem norskamerikaneren Peder Sather/Sæther (1810-86) var. Det fins masse stoff om hans samtidige og betydningsfulle venner og kompanjonger, finansfolk, politikere, losje- og baptistbrødre, gründere og gullgravere. Hans historiske samtid står ellers beskrevet og fortolket på milelange bokhyller. Men Sveen er den første som i rommelig ettertid og etter at alle sannhetsvitner for lengst er døde, har forsøkt å danne seg et helskapelig bilde av mannen.

Utgangspunktet for denne pionerbiografien er like så tilfeldig som nødvendig: Gjennom år har Sveen oppholdt seg på universitetet i Berkeley, California. Det ble opprettet i 1858, som det første på vestkysten, og regnes i dag blant de beste hvor som helst. En av stifterne var, svært så bemerkelsesverdig- eller kanskje ikke, Peder Sather, født Peder Pedersen Sæther på garden Nordstun Nedre Sæter i Odalen. Denne bondegutten fra Hedmarken (forfatterens egne oppveksttrakter) var blant de første utvandrerne til USA da han dro ut i 1832, antakelig for å komme seg lengst mulig unna forpliktelsene og derfor skammen ved å ha gjort en tjenestejente gravid.

Fra rottereiret New York til gullrushets California hadde han som bankmann, investor og eiendomsspekulant en arbeidsom oppdrift som får ham til å se ut som den personifiserte amerikanske drøm. Hjemme var han patriark og tyrann. Med sin kone gjennom 46 år, hadde han fem barn. To av dem døde før han selv, en tredje drev han til asyl og tidlig død ved å nekte henne den mannen hun elsket. Livet hans er fullt av suksesser, sorger og hemmeligheter. Da han i en alder av 71 etter 46 års ekteskap ble enkemann, giftet han seg med en kvinne som hadde vært i (den aller kyskeste, ser det ut til) nærheten av ham gjennom tiår. Hun var en ekspansiv dame som backet ham opp som velgjører for det unge universitetet; Sveen mener han må ha donert et millionbeløp i dollar, penger og jord til læresetet. Den gamle Peder Sather fikk bare noen få år med sin andre kone. Hun sørget for at mannens minne er varig synlig ved Berkeley:

Ved inngangen er det en monumental portal og et majestetisk tårn, nesten hundre meter høyt, henholdsvis Sather Gate og Sather Tower. Sveen, alltid nysgjerrig på å få vite hva hun ser og hvor hun er, ville finne ut hvem denne Sather var - som ellers ser ut til å være glemt et sted langt bak i universitetets historie, og som selv etterlot seg påfallende få spor i andres kildemateriale. Denne boken er hans forunderlige og vidunderlige, gåtefulle og nifse historie, slik Sveen skriver, dikter den fram der den ikke kan kildebelegges. Det er praktfullt gjort.

Forfatteren er hele veien selv til stede i denne diktede biografien med sitt dust vâre portrett av en sjelden mann, sjenerøs og bigott, full av usagte hemmeligheter og undertrykte følelser, en troens mann med størst tiltro til kunnskap og innsikt, nøkterne vurderinger og sinnets foredling gjennom utdannelse. Og som var mange generasjoner foran sin tid som praktisk antirasist. Peder Sather var en av de første norske immigranter til USA. Han var sjelden. I våre dager vender Karin Sveen tilbake til det universitetet han i det stille var med og grunnla. Hun er en sjelden forfatter.